Grebbestad (Sverige), 07.07.2003
Tidsskjemaet holdt - 1. juli kl. 17.30 kastet vi loss fra Vindfangerbukta i Drøbak - endelig skulle eventyret begynne!
Familie og venner - mer enn 30 i tallet - hadde møtt fram på brygga for å vinke farvel. Det var litt vemodig og forlate alle sammen, men heldigvis vil vi få se mange av dem underveis også.
Hektisk før avreise
De siste dagene før avreise var hektiske og som forventet var det mer å
gjøre enn vi trodde - og ikke minst tok det som skulle gjøres lengre tid
enn forventet. Heldigvis fikk vi mye god hjelp fra både familiemedlemmer
og venner på slutten og det bidro til at tidsskjemaet holdt. En aldri så
liten avskjedsfest ble det faktisk også tid til!
Båten ble klar, alt utstyr var montert og vi fikk plass til alt vi hadde planlagt å ta med oss. Huset ble tømt og vasket og leieboere flyttet inn. De siste remediene til reiseapoteket ble handlet inn og noen flere vaksiner ble tatt. Olve fikk sin tremåneders kontroll på helsestasjonen fire uker før tiden og alle fire fikk nye pass.
Uken før avreise hadde vi også besøk av flere journalister og fotografer. Resultatene kan du lese her:
Bergens Tidende, 28. juni 2003:
Olve (ni uker) på jordomseiling
Akershus Amtstidende, 2. juli 2003: Drøbaksfamilie på jordomseiling: Seiler på barnas premisser
Østlandets Blad, 2. juli 2003:
Afrika neste?
Siden vårt seileventyr langt ifra er noen ekstremsport, har vi tatt det
rolig i begynnelsen. Første etappe var derfor til Son (10 nm...).
- Er det Afrika-dyr i Son, var Håkons kommentar da vi nærmet oss innseilingen til Son havn. Håkon har nemlig gledet seg til å dra på seiltur og besøke mange land og ikke minst Afrika.
Våt start
Men til tross for at det er en stund til vi kommer til Afrika, trives
Håkon godt i båten. Det er spesielt stas med den nye jolla som han og
pappa kan dra på egne fisketurer med. Så stor stas er jolla, at da vi
lå for anker i Hankø-sundet bestemte Håkon seg for at han greide å
klatre alene fra seilbåten og opp i jolla - med det resultat at han fikk
seg et ufrivillig bad med både klær og sko på. Heldigvis fungerte
redningsvesten helt som den skulle!
Håkon var bare litt fornærmet fordi vi ikke hadde kastet ut en av de gule hesteskobøyene til ham. (Vi har nemlig måttet forklare ham at de ikke er baderinger, men redningsbøyer som vi bare skal kaste ut dersom noen faller i vannet med klærne på...)
Amming i regnet
Men det var ikke den eneste gangen Håkon skulle bli våt til skinnet den
dagen. Om ettermiddagen hadde vi tenkt å grille på en liten strand. Der
ble vi overrasket av et fryktelig regnskyll. Til tross for at vi søkte ly
under et stort eiketre, slokket grillen og vi ble gjennomvåte alle mann.
Olve var selvfølgelig sulten - og det var nok fler av de som passerte gjennom Hankø-sundet den dagen som lurte på hvorfor Guro satt på en stein, dryppende våt, og ammet i styrtregnet. Olve var fornøyd, for han fikk maten sin og brydde seg lite om at det dryppet kaldt regn i hodet hans.
M-klanen mønstrer på
Fredag 4. juli krysset vi grensen til Sverige og etter noen deilige dager
på Koster med litt slaraffenliv på stranden, er vi nå kommet til
Grebbestad. Her venter vi på M-klanen fra Stavanger. I morgen mønstrer
Martin, Marie, Merete og Morten på. Håkon gleder seg til å få noen nye
lekekamerater og låner villig vekk lugaren sin.
Martin, Marie, Merete og Morten skal seile med oss i nesten tre uker og ferden går ned langs svenskekysten til Danmark og videre ned til Kiel.
To store og to små klare for avreise.
Mer enn 30 personer vinket farvel fra brygga i Vindfangerbukta.
Steinar fylte 36 år 2. juli - Håkon bakte kake.
Håkon prøver "lille båten" - ror snart på egen hånd?
Olve tar seg en lur på stranden på Koster.
Håkon koser seg i vannkantne på stranden på Koster.
Klar for tur i "lille båten" - Olve fraktes i "Babybjørn" på magen til mamma.